Dagpåfugløye (Aglais io)

Vingeoversidens grunnfarge er vakkert rødbrun, og både fram- og bakvinger har gråbrun vingekant og en stor svart, gul og blå øyeflekk i fremre del. De gule tegningene blekner til nesten hvitt etter overvintringen. Undersiden er mørk brun med fine svarte streker og ligner bark. Arten kan ikke forveksles med andre arter.

Dagspåfugeløye

Dagpåfugløye

Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni )

Admiral (Vanessa atalanta)

Hvit c Polygonia c-album (Linnaeus, 1758)

Vingeoversiden er oransjebrun med mørkebrune tegninger. Vingekanten er sterkt fliket. Undersiden er i brune sjatteringer og minner om bark. Midt på bakvingeundesiden er det en hvit c-formet figur som har gitt opphav til artens norske og vitenskaplige navn. Arten er lett gjenkjennelig på den kraftig flikete vingekanten.

Keiserkåpe Argynnis paphia

Vår største perlemorvinge, og lett gjenkjennelig på bakvingens underside, som er grønn med sølvstriper. Hannens overside er dyp rødoransje med svarte flekker, og framvingen har brede, svarte duftskjellstriper på ribbe 1-4 bakfra. Hunnens overside er oransje med store svarte flekker og ofte med tydelig mørk pudring.

Sørgekåpe (Nymphalis antiopa)

Vingeoversiden er dyp fløyelsbrun. Begge vingepar har et bredt gult kantbånd, og innenfor dette en rad skinnende blå pletter mot svart bakgrunn. Framvingens framkant har ytterligere to gule flekker. De gule tegningene blekner til nesten hvitt etter overvintringen. Undersiden er mørkebrun med fine svarte streker, og de gule oversidetegningene går igjen som blekt gulhvite på undersiden. Arten kan ikke forveksles med andre arter.

Neslesommerfugl (Aglais urticae)

Vingeoversiden er varmt oransje med brun ytterkant. Innenfor ytterkanten er det et svart bånd med blå pletter. Langs framvingens framkant er det alternerede svarte og gule flekker med en hvit flekk ytterst mot kantbåndet. Midt på framvingen er det to runde svarte flekker, og nær bakkanten én stor svart flekk med en gul flekk utenfor. Bakvingens rotfelt er mørkt brunt med gyllen behåring og bestøvning. Rotfeltet er ganske skarpt avgrenset fra det oransje ytterbåndet, spesielt nær framkanten, hvor det også er kantet med gult. Vingenes gule tegninger blekner til nesten hvitt etter overvintringen. Vingetegningene minner om kirsebærsommerfuglens og seljesommerfuglens, men disse er større og mindre kontrastrike, og har to svarte flekker langs bakkanten av framvingen.